Sørlandskampen

Quart eller Hove?

The Park

Ny låt fra David og The Park: Try cheddar it’s even better

The Park på MySpace:                     http://www.myspace.com/wearethepark

The Park på NRK Urørt: http://www11.nrk.no/urort/Artist/ThePark/default.aspx

fantastisk

God If I Saw Her Now - Thom Hell

http://www.myspace.com/thomhell

en kveld på biblioteket…

Sitter her og har det greit. Har ryddet på plass bøker, ryddet i hyller og hjulpet låneivrige studenter. Sola skinner inn over universitetstaket og det er helt stille. Og ikke minst skatteetaten var veldig hyggelige i år, ja det skal bli en grei sommer. Hva skal jeg lese i dag tro? Litt vel mye å velge i her, så det hjelper nok å ha tenkt ut en på forhånd. Nei tror jeg bare sitter her og koser meg litt, til klokka nærmer seg åtte og siste runde skal tas, og så er det hjem å feire Elise med familien Hurra!! (9. april huff!) Hurra!!

Jippi Hytte!

Et steinkast til skiløypa, et konglekast til vei, to meter snø, fisk i vanna, åh her skal vi kose oss Johansen!

enkelt, men stilig

Gimp: Lag > dupliker lag, farge > colorify > ok, og velger deretter viskelær og visker der det ønskes farge. Enjoy!

søren snute

Da Vinci-koden - oppdiktet eller intellektuelt troverdig?

I 2004 kom boka Da Vinci-koden skrevet av Dan Brown ut på Bazar forlag her i Norge. En av anmeldelsene en kunne lese her på Sørlandet var følgende: ”Boka stiller spørsmål ved selve kjernen i de trosforestillingene vår vestlige kultur er bygd opp rundt. Og den gjør det på en så intellektuelt troverdig måte at den nødvendigvis må avstedkomme forbløffelse og undring.”[i] Er boka intellektuelt troverdig, slik at den kan sees som en trussel mot kristendommen eller inneholder den bare fiksjon, og viss så er tilfelle hvorfor skapte den så mye oppstyr når den kom for snart fem år siden? Dette er noen av spørsmålene jeg skal forsøke besvare på de kommende sidene. Nå er det potensial for å skrive mye om dette emnet, men jeg kommer til å begrense det til tre deler som korresponderer bra med modulen KR-400: Jesu guddommelighet, kristendommens tidlige skrifter og innføringen av kristendommen i Roma. Gjennom behandlingen av disse tre delene vil jeg se på boka kritisk og belyse kritikken med andre kilder. Til slutt vil jeg oppsummere det hele og komme med en konklusjon.

Før jeg begynner å drøfte og kritisere, er det nødvendig med en kort innføring i bokas handling, slik at du som ikke ennå har fått lest den, skal få mulighet til å følge oppgaven. Robert Langdon, professor i religiøs symbologi[ii] ved Harvard universitet, befinner seg på hotellet sitt etter å ha holdt gjesteforedrag ved det amerikanske universitetet i Paris. Han blir kontaktet av det frankske kriminalpolitiet etter at Louvres museumskurator, Jacques Saunière, er funnet drept. Saunière ligger blir funnet naken på golvet med armer og bein spredd som i Leonardo Da Vinci sin kjente Vitruviske mann. Ved museet møter Langdon kryptologen Sophie Neveu og sammen følger de sporene lagt av Leonardo Da Vinci, i hans malerier, mens de blir jaget av sjefen for kriminalpolitiet Faze. Sporene forteller om Sion-ordenen, en hemmelig bevegelse viss oppgave er å ivareta tidenes største hemmelighet: At Jesus var gift og fikk barn. Samtidig som Langdon og Neveu kommer lenger inn i kodens hemmelighet, jages de av det franske kriminalpolitiet og Opus Dei.

De ulike delene jeg skal ta for meg, er alle hentet fra kapittel 55 i Da Vinci-koden (Brown 2006[iii]). Sophie og Langdon er kommet til Langdons venn historikeren Teabing, noen mil nord for Paris. Teabing er den i boka som ”avslører” koden for leseren. Først vil jeg sitere en del for så å dukke ned i kilder for å sjekke det som blir påstått holder. Du lurer kanskje på hvorfor jeg i det hele tatt sjekker om det Brown skriver har hold, er ikke dette en skjønnlitterær roman? Jo, en skjønnlitterær roman er det, men siden Brown på side 9 har en faktaside, hvor han kommer med påstander om sannheter, så får boka en helt annen stilling. Når i tillegg Brown hevder at Sion-ordenen eksisterer og at alle beskrivelser av dokumenter og arkitektur er ekte (Brown 2006:9), noe som ikke er tilfellet[iv], så blir det straks problematisk når lesere tar til seg bokas innhold som holdbar fakta. Jeg kommer mer inn på dette senere i oppgaven, men først hopper jeg et stykke ut i boka.

Jesu guddommelighet

I kapittel 55 forteller Teabing om kirkemøtet i Nikea i 325, og hva som foregikk der: ”diskuterte man og stemte over mange sider av kristendommen – dato for påsken, biskopens rolle, utdelingen av sakramenter og – ikke minst – Jesu gudommelighet.” (Brown 2006:334) Og videre ”frem til da betraktet Jesu tilhengere han som en dødelig profet…” Teabing hevder så at ”Jesu posisjon som ’Guds sønn’ ble offisielt foreslått og vedtatt etter avstemning på kirkemøtet i Nikea.”(Brown 2006:335) Kirkemøtet i Nikea i 325 var kalt inn av keiser Konstantin, men Jesu guddommelighet var ikke et av emnene som ble diskutert der. Oxford professoren McGrath har skrevet flere bøker om teologi, og i sin Christian theology fremhever han den ariske striden som den viktigste saken på kirkemøtet. (McGrath 2007:17) Kirkemøtet fastslo at Jesus var en sammen med Faderen. Arian og hans skole mente at Jesus var Guds skapning over alle andre skapninger, McGrath beskriver det slik: ”God is the one and only source of all created things; nothing exists which does not ultimately derive  from God”(McGrath 2007:283). Denne måten å se Gud på gjør relasjonen mellom Jesus og Gud problematisk. Det ariske synet ble stemplet som heretisk. Om Jesus var guddommelig eller ikke var aldri et tema på kirkemøtet. Ved å se tilbake til tiden mellom Nikea i 325 og Jesu tid, så kan vi finne flere eksempler på at kristne regnet Jesus som guddommelig. Jeg vil trekke frem litt fra De apostoliske Fedre og Ignatius’ brev til romerne kapittel 3 vers 3: ”For vår Gud Jesus Kristus er enda mer synlig nå når han er i faderen.” (Baasland og Hvalvik 2007:59) Ignatius sine brev til menighetene er datert til rundt 100-tallet[v], altså ett par hundre år før Konstantin kalte inn til kirkemøtet i Nikea. På kirkemøtet var det ingen avstemming slik Teabing beskriver det (Brown 2006:335). Men deltakerne ble enige og skrev under på trosbekjennelsen. Møtet oppnådde enhet og enighet, som Eusebius fra Cæsarea beskriver det i sin Life Of Constantine.

Hellige skrifter

Ifølge Teabing, ble Bibelen slik vi kjenner den i dag til på følgende måte: Konstantin bestilte en ny bibel og utelot alle de gamle skriftene som omhandlet Jesu menneskelige trekk. De evangeliene som fremhevet Jesu guddommelige trekk ble forherliget og resten av evangeliene ble brent. Noen av disse evangeliene ble likevel bevart, slik som dødehavsrullene og de koptiske skriftene funnet i Nag Hammadi, og som inneholdt gralshistorien. (Brown 2006:336) La oss starte fra begynnelsen. For det første hadde ikke Konstantin noe som helst å gjøre med Bibelen eller samlingen av NT. For å belyse dette vil jeg henvise til boken Early christian doctrines skrevet av J. N. D. Kelly hvor kánon i hovedsak ble bestemt på slutten av det andre århundret. Videre skisserer han opp tre punkter fra samlingen av den nytestamentlige kánon. For det første skulle boken være ført i pennen av en apostel eller ha en apostels autoritet bak seg. Enkelte bøker var det mellom vest og øst uenighet om skulle få være med i NT, slik som Hebreerbrevet og Johannes Åpenbaring, som gradvis fikk innpass. Men som nevnt, i hovedsak ble NTs bøker samlet på slutten av 100-tallet. (Kelly 1976:60)

Brown skriver at gralshistorien er å finne Nag Hammadi – skriftene. Disse skriftene som ble funnet i 1945 i noen krukker nær byen Nag Hammadi. Det meste av papyrushåndskriftene var gnostiske skrifter. Brown skriver følgende om de gnostiske skriftene: ”I tillegg til at de inneholder den sanne gralshistorien, omtaler disse dokumentene Kristi gjerninger i veldig menneskelige termer.” (Brown 2006:337) Gralshistorien er ifølge Da Vinci-koden (DVk) å finne i Filipsevangeliet. På side 352 kan vi lese følgende: ”Og frelserens ledsagerske er Maria Magdalena. Kristus elsket henne høyrere enn alle disiplene og pleide ofte å kysse henne på munnen. De øvrige disiplene ble fornærmet og uttrykte sin misnøye. De sa til ham: ”Hvorfor elsker du henne høyere enn oss alle?” (Brown 2006:352) nå skal det sies at Brown har tatt seg noen friheter med oversettinga, og utelater Jesu svar på dette spørsmålet. Uansett så unnlater han å se denne teksten i gnostisk sammenheng, som den er ment for. Denne lille tekstbiten baserer Browns ”forsker” Teabing seg på, når Maria Magdalena som Jesu kjæreste skal begrunnes. Dersom dette virkelig var tilfellet, er det da ikke merkelig at ingen andre kilder forteller om dette? Og noe bedre blir det jo ikke av at Filipsevangeliet er skrevet ett par hundre år etter evangeliene i NT, og vil derfor ha liten relevans som kilde til Jesu liv og virke.

I tillegg skal det sies at Brown[vi] har tatt seg friheten med å forenkle og klargjøre den opprinnelige teksten i Filipsevangeliet, da den ikke fremstår så klar som det gis uttrykk for. Gnostiske skrifter fra 2002, utgitt i serien hellige skrifter, viser en annen uklarhet[vii] enn Brown (Gnostiske skrifter 2002:218).

 På side 354 i DVk henviser Teabing til Maria Magdalenas evangelium og siterer litt fra evangeliet. Også her blir teksten tolket etter ønske, nemlig at den skal vitne om forhold mellom Jesus og Maria. Professor i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo, Oskar Skarsaune, understreker i sin bok Den ukjente Jesus at det ikke er noen grunn til å se det som er skrevet som hentydning til forhold mellom Jesus og Maria. Maria Magdalenas evangelium er skrevet i gnostisk sammenheng, hvor man sa ”nei til kjødelig begjær, nei til menneskelige lidenskaper” (Skarsaune 2006:88). Dette gnostiske synet (kritisk holdning til kjønnsliv og formering) blir også trukket frem i det innledende essayet i Gnostiske skrifter, at ”gnostiske tekster, og enkelte ganger hermetiske, skulle minne sjelen på sin himmelske opprinnelse og hjelpe den til å bli klar over jordelivets demoniske snarer”(Gnostiske skrifter 2002:XXXIX)  

Forfatteren av den norske boka Da Vinci dekodet, Bjørn Are Davidsen, skriver i sin bok at (om Jesus): ”i de gnostiske skriftene er han stort sett bare en tradisjonell mystiker med fokus på at vi må unnslippe den materielle verden, mens han i NT er en mer spennende og sammensatt figur.” (Davidsen 2005:99) Et motsatt fremstilling enn Brown argumenterer for når han skriver at evangeliene som tok for seg Jesu jordlige liv ble ødelagt. (Brown 2006:349) Nettopp de evangeliene som beskriver Jesus som jordlig menneske er å finne i NT.

Kristendommen i Rom

Ifølge DVk var det Konstantin som innførte kristendommen i Rom ved å overføre hedenske skikker og symboler og bruke dem på kristendommen. (Brown 2006:333) Hva betyr dette – at det ikke fantes kristendom i Romerrikets hovedstad før Konstantins innføring? For å belyse dette skal jeg gå tilbake til NT og Paulus brev til romerne. Man antar at dette brevet ble skrevet i perioden år 50-60, på Paulus tredje misjonsreise. Igjen har vi også et brev fra Ignatius, hans brev til menigheten Roma, som tidligere nevnt datert til ca år 110 (Hvalvik og Baasland 2007:58). Så at det fantes kristne i Roma før Konstantins tid på 300-tallet, finnes det gode kilder på.

Normative betraktninger

Nå er det gått en tre år siden Da Vinci-koden kom på norsk, og foreløpig har boka solgt 430 000 eksemplarer her i Norge. Så populær, men likevel kraftig kritisert fra akademisk hold. Jeg nevnte tidligere i oppgaven Browns faktahenvisninger på første side i boka (Brown 2006:9). Her hevder han at Sion-ordenen virkelig eksisterer og at den ble grunnlagt i 1099. Kilden Brown viser til er Plantard. En franskmann som stiftet ordenen i 1956 – og ordenen fikk ikke flere enn to tre medlemmer. På 60-tallet var Plantard med på å forfalske noen dokumenter og plassere dem i nasjonalbiblioteket[viii]. Dokumentene skulle vise til at det siden 1099 hadde vært en rekke kjente ledere – stormestere i ordenen, slik som Newton og Leonardo Da Vinci. Så det første som skrives i boken er ikke bare en bløff – men det defineres også som fakta. Dette er en av en stor mengde historiske feil i boken. Brown hevder også at ”alle beskrivelser av kunstgjenstander, arkitektur, dokumenter og hemmelige ritualer i denne romanen er korrekte” (Brown 2006:10) En grundig mot-bok til Da Vinci-koden er The Da Vinci hoax, skrevet Olson og Miesel. Denne boken har også sett på mindre kunstneriske og arkitektoriske feil i DVk og hevder at Brown beskriver maleriet Madonna i grotten beskrives i helt feil størrelse: ”But Brown twice describes the first painting as a five foot-tall canvas whereas it is actually 198 x 123 centimetres.” (Olsen og Miesel 2004:252) Hva viser slike bommerter til? Dårlig research? Ja jeg vil absolutt si at det er dårlig research og han har ikke brukt ordentlige kilder. I Da Vinci-koden henviser Brown til bøker som Hellig blod hellig gral av Baigent, Leigh og Lincoln, The Templar Revelation: Secret Guardians of the True Identity of Christ av Lynn Pickett og Clive Prince og The Woman with the Alabaster Jar: Mary Magdalen and the Holy Grail av Margaret Starbird. (Brown 2006:361) Dette er bøker som tar opp konspirasjonsteorier, men er ikke fagbøker i rette forstand og kan derfor ikke brukes som kilder til fakta. Brown velger å ta utgangspunkt fra slike bøker fremfor primærkilder fra de første århundrene. I tillegg til bløffing og feil på bestemte historiske hendelser, så vitner DVk om snarveier og liten grad av egne bakgrunnsundersøkelser og mer av å ta andre kvasiforskerers stoff for god fisk. Å blande fakta og fantasi er ikke uvanlig i skjønnlitteratur, men å basere romanen på bestemte fakta insinuerer noe annet enn å fremstå som vanlig skjønnlitteratur.

Da Vinci-koden hadde kinopremiere i mai 2006. Ifølge NRK trodde en av fire franskmenn[ix] at Da Vinci-koden ikke var fiksjon men bygget på fakta. Når en bok som forteller at Jesus ikke var guddommelig og at han fikk barn med Maria Magdalena blir tatt slik imot, så forstår man at det fører til protester fra kristne, Spesielt protester fra den katolske kirke, som føler seg mest angrepet ved at rollepersonene til Brown omtaler den kristne kirke som vatikanet, uten å ta stilling til de ulike tradisjoner innen kristendommen. Men dette er litt interessant, dette med å tro at bokas innhold er fakta. I 2005 leste jeg DVk for første gang. Og jeg husker at det slo meg at bokas innhold umulig kan ha noe hold historisk, men jeg hadde ingenting spesifikt å sette fingeren på, da jeg verken kjente nok til kirkehistorien eller de første kristne skrifter. Likevel rart at så mange som en av fire spurte i frankrike kan tro at DVk er sannhet, for er det ikke rart at en bok i skjønnlitterær form skal kunne komme i 2004 og slå beina vekk under all forskning på kristendommen?

  

Avslutning

I begynnelsen av oppgaven spurte jeg hvorvidt Da Vinci-koden er intellektuelt troverdig eller oppdiktet. Jeg regner med at det ut ifra min gjennomgang av de tre delene og egne vurderinger ikke er tvilangående dette spørsmålet. Jesu guddommelighet ble ikke fastsatt på kirkemøtet i Nikea, men var allerede læren fra flere hundre år tidligere. De gnostiske evangeliene vil ikke kunne fungere som primærkilder til Jesu liv siden de er skrevet 300-tallet, ett par århundrer senere enn for eksempel Ignatius` brev og i tillegg er de skrevet og ment for en bruk i gnostisk sammenheng. Konstantin innførte ikke kristendommen i Rom, da kristendommen allerede var der i form av menigheter (Ignatius` brev til romerne). Disse tre punktene er nok for å punktere konspirasjonen i Da Vinci-koden. Nå skal det sies jeg kun har tatt for meg en liten del av bokas ”litterære friheter”, dersom en ønsker å se mer av bløffen så er The Da Vinci Hoax en god bok, men selvsagt er det beste å lese primærkilder selv. Da Vinci-koden er en spennende bok, som er skrevet med godt driv, men den er en røverhistorie uten hold historisk og dessverre har Dan Brown slurvet i forarbeidet. Så selve Da Vinci-koden er oppdiktet og ikke intellektuelt troverdig.

   
 

Kilder

Baigent, Michael, Richard Leigh, Henry Lincoln: Hellig blod, hellig gral, Bazar, Oslo 2004

Davidsen, Bjørn Are: Da Vinci Dekodet, Lunde Forlag, Oslo 2005

Brown, Dan: Da Vinci Koden, Bazar, Oslo 2004

Eusebius: Life Of Constantine, Clarendon Press, Oxford 1999

Hvalvik, Reidar og Ernst Baasland: De Apostoliske Fedre, Luther Forlag, Oslo 1997

Kelly, J. N. D.; Early Christian Doctrines, Harper Collins, New York 1976

Olson og Miesel: The Da Vinci Hoax, Ignatius San Francisco 2004

Picknett, Lynn og Clive Prince: The Templar Revelation: Secret Guardians of the True

Identity of Christ, Corgi adult, 1998

Skarsaune, Oskar: Den ukjente Jesus, Avenir Forlag, Oslo 2005

Stairbird, Margaret: The woman with the alabaster Jar, Inner Traditions Bear and Company

1993

Verdens Hellige Skrifter: Gnostiske skrifter, De norske bokklubbene, Oslo 2001

      

---

[i] Ikke lenger på FVNs nettsider, se: http://www.davincikoden.info/sider/tekst.asp?SIDE=76

[ii] Ekspert på religiøse symboler

[iii] Førsteutgaven av Da Vinci-koden kom på norsk i 2004, utgaven jeg refererer til er 3.opplag fra 2006

[iv]Brown bommer for eksempel på størrelsen når han beskriver maleriet Madonna i Grotten i helt feil størrelse, se side 4

[v] I De Apostoliske Fedre blir Ignatius’ brev datert til ca. 110, s15

[vi] Mest sannsynlig er denne tekstbiten fra Filipsevangeliet hentet fra boken Hellig Blod, Hellig Gral skrevet av Baigent, Leigh og Lincoln. Denne boken er en av Dan Browns hovedkilder til sin bok.

[vii] Teksten er oppstykket og har ikke den klare formen Brown tillegger den

[viii] Forfalskningsbløffen er godt beskrevet på websiden http://priory-of-sion.com

[ix] NRK refererer til en undersøkelse i et fransk vitenskapstidsskrift Science et Vie, se http://www.nrk.no/nyheter/kultur/5675796.html

hus i Marnardal?

hmm….. det var slik en skulle bodd, til prisen av en liten leilighet i byen

http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=12425264&sid=xz1cabiwxNs272114&WT.svl=Bilde

en biltur i vakker natur..

Dersom du ikke har sett denne før, så gled deg! Len deg tilbake og nyt den vakre naturen, husk å følg med på bilen.